Lokal tid: 23:00 Norsk tid: 14:00
Som regel setter jeg meg ned å skirver deepshit innlegg når livet har kjørt seg litt fast i grøfta. Som regel skrives slike innlegg klokken 3 på natta, når hodet ikke vil holde kjeft. Men ikke denne gangen! En gang måtte vel være den første hey? For dette innlegget skal vies til å forteller dere hvor bra jeg faktisk har det fortiden. Jeg har kommet til det punktet hvor ting faller naturlig, jeg har kommet til det punktet der man kanskje er litt for komfortabel med vertsfamilien og jeg har kommet til det punktet der alt dette endelig føles ut som mitt. Når jeg sitter under stjernene ved bassenget bak huset – slik jeg ofte gjør om kveldene her – og tenker på hvor heldig jeg har vært, blir jeg skikkelig heit i hjerterota. På 4 mnd har jeg funnet min plass i en helt ny bøling, men viktigst av alt – jeg har funnet mye av meg selv midt i denne gjengen! Ja, det er vanvittig mye jeg gjerne skulle endret på med meg selv, men jeg har også funnet ut at jeg faktisk overlever på egenhånd uti den store verden. Med god hjelp av et par telefonsamtaler hjemmefra når panikken tar meg, selvsagt!
Man lærer så lenge man ikke ligger under torva, er det noe som heter (eller noe sånt), og det er sant. Jeg har lært så mye jeg trodde jeg visste fra før av. Og det jævlig klisje ordtaket som sier at utveksling er et helt liv trykka inn i et år – har faktisk litt sant. Jeg startet som en liten unge som trodde jeg trengte mora og papsen’s råd til alt, jeg utviklet videre meg til en 10-åring som kjente på jævelskap som hormoner for første gang i usikre omgivelser og nå har jeg kommet til punktet der jeg føler meg som en 17-åring som faktisk har nok brusk i nesa til å få til ting selv. Og jeg som trodde jeg var selvstendig når jeg dro fra Norge? Dette kommer nok til å bli landet som lærte meg å være meg selv, og jeg kommer til å lære å leve på egenhånd – uten sikkerhetsnettet kaldt foreldre, hjemme, sikkerhet jeg har kjent hele livet. Dette landet kommer til, og er allerede på god vei, med å lære meg at livet er en fin ting og at opplevelser, minner og vennskap er så mye mer verdt enn all den driten vi mennesker absolutt føler vi må ha. Nemlig!
Denne godfølelsen kan også ha noe med det faktum at det bare er 3 f-ings uker til sommerferie og det faktum at jeg har så mange planer å se frem til! Jeg har allerede sett masse av Australia – og nå er jeg klar for enda mer. Jeg har nå begynt på en oppoverbakke jeg håper er jævlig lang, og som aldri stopper – en som kun inneholder små humper her og der.
Xx Marie
AussieMarie 
