Lokal tid: 09:17 Australsk tid: 15:17
Hvordan oppsummerer man 12 måneder i et innlegg? Hvordan er det mulig å sette ord på hvordan dette har vært? Jeg vetta faen jeg – det er nemlig så altfor mye jeg vil si og så mange forskjellige sider jeg vil få frem. Men det jeg vil starte med å si; dette året har formet meg enormt. Så sinnsvakt mye. Atte hjelp. Har jeg funnet meg sjæl? Ja. Har jeg mista meg sjæl igjen 100 ganger? Ja. Jeg har vært på mitt mest lykkelige, samtidig som jeg har truffet veggen flere ganger enn jeg trodde det var mulig å gjøre på så kort tid. Jeg har sett så mye, opplevd så mye – men samtidig har jeg hatt flere kjedelige hverdager enn jeg klarer å telle. Det hadde vært enkelt å forklare det som en helt normal hverdag, med innslag av palmer og luftfuktighet. Men så enkelt er det faen meg ikke! Australia skulle bli mitt eventyr, et av mange – og det ble det. Jeg har tenkt flere smarte tanker enn noen gang før, selvom jeg ikke egentlig husker halvparten av dem. Jeg har opplevd flere nydelig solganger enn strengt tatt nødvendig. Jeg har tvilt mer på meg selv enn det burde være lov å gjøre – men så har jeg også hatt flere fullsteding lykkelige øyeblikk enn jeg kan telle på to hender og to føtter. Jeg har ledd så utrolig mye, og grått enda mer. Jeg har hatt all verdens tid til å oppdatere spillelistene mine med nye musikk, men fikk jeg gjort det? Nei. Jeg har funnet mennesker som gjør meg så godt, som får meg til å smile og tenke at livet ikke er så værst. Jeg har sett kulturer kræsje, ofte sto jeg midt oppi det hele. Jeg har skrevet så mange ord, tatt så mange bilder og kastet bort så mye tid på drit jeg allerede glemte dagen etter. Jeg har levd i nuet, i fortiden og i fremtiden. Jeg har kjent på savn på så utrolig mange plan og jeg har lært at alt egentlig er opp til meg selv, til en viss grad. Til hvordan ting går, til hvordan jeg takler ting og til hvordan andre mennesker ser på meg. Resten er vel opp til skjebnen, til verdens dynamikk og til de jeg velger å omgi meg med. Jeg har gått så jævlig på trynet mer enn et par ganger og jeg har definitivt funnet ut hva jeg må jobbe med for å bli et hakket bedre menneske. Tiden har gått så fort, men samtidig stått stille i en evighet. Jeg har funnet ut at om jeg noen gang skal være i nærheten av å kunne forklare utvekslig, må jeg nok skrive et par bøker. Og da vil jeg kanskje komme bittelitt nærmere. Kanskje jeg skal gjøre nettopp det? For jeg har jo funnet ut at jeg liker å skrive. Jeg har møtt mennesker som har utfordret meg. Jeg har møtt mennesker som har samlet sammen bitene når jeg har gått på trynet. Jeg har basiclly blitt strippet helt naken for så å ha blitt kastet ut i livet, med hodet først. Jeg har funnet ut hvilke verdier som er viktige for meg som person, og jeg har funnet ut hvilke mennesker jeg vil bruke tiden min på.
Jeg har nå vært hjemme i litt over to måneder. Hjemme. Men for å være ærlig så vet jeg ikke helt om dette er fullt og helt hjemmet mitt. Akkurat nå hører jeg ikke til noen steder. Men samtidig føler jeg en sterkere tilknyttning til mine to hjemsteder mer enn noen gang før. De siste to månedene har jeg svevd et sted mellom to univers, mellom to virkeligheter – og jeg sliter enda med å slå meg til ro. Jeg sliter med å finne en plass å slå anker. Man skulle tro at når man kommer seg hjem etter et år ut med masse opplevelser, at man da ville hatt litt ekstra livsgnist. Litt ekstra humør og litt ekstra med latter og godt humør som skal ut. Men har jeg har ikke egentlig vært meg selv jeg, etter at jeg kom tilbake til Norge. Folk som har møtt meg har sagt at jeg “virket litt tam” – og det er het riktig. Jeg har vært ganske borte – er ganske borte – og vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg eller hvordan jeg skal takle ting. Det å forlate et liv og en virkelighet er faktisk jævlig mye vanskeligere enn man skulle tro – selvom man liksom kommer tilbake til “den virkelige virkeligheten”. Selvom hver dag ikke var fylt med solskinn og gode følelser nede i Australia, savner jeg det noe hinsides. Og nei, jeg snakker ikke egentlig om strendene eller syden tilværelsen man ofte finner seg i der nede. Jeg savner menneskene, rutinene og alt det jeg irriterte meg over eller grublet på der nede. På slutten av utvekslingsåret mitt var alt jeg ville å dra tilbake til Norge, fordi jeg trodde at da ville ting ordne seg. Da ville de kjipe følelsene og skyen som ofte hang over hodet mitt gå vekk, og jeg ville bli meg selv igjen. Men for helvette! Jeg skjønner plutselig nå at jeg har vært meg selv hele tiden. Jeg har bare forandret meg. Og når jeg faktisk kom tilbake til Norge, har jeg fått slag på slag i trynet av det jeg liksom skulle reise fra. Fordi det er meg, en stor del av den jeg er og det er ikke noe man rister av seg – selv ikke om man reiser 15.000 kilometer over 2 dager og tilbakelegger halve verden. Alle de følelsene, tankene og dagene vil alltid komme etter og innhenten meg, fordi det er meg.
Så hvordan er det egentlig å komme tilbake etter et år i utlandet? Jo det er jævlig dritt på så mange måter, men også en stor lettelse – fordi det er først nå jeg har forstått at alt jeg opplever og alle tanker jeg gjør meg opp foralltid vil være en del av meg. Og selvom jeg ofte sier at jeg lever i to virkeligheter, så utgir disse to virkeligheten et liv. Mitt liv – som jeg må leve med, hanskes med og prøve så godt jeg kan å gjøre til noe positivt jeg kan si meg fornøyd med. To liv som jeg på en eller annen måte må klare å kombinere mens jeg beveger meg framover, og forhåpentligvis klare og flette sammen tight nok til at jeg føler det ikke faller fra hverandre foran øynene på meg. Jeg tok med meg en stor del av Australia hjem i form av minner, følelser og noen fantastisk fine jenter – og så forlot jeg et minne i Australia om en norsk jente som bare prøvde så godt hun kunne. Og det skal jeg fortsette med, å prøve så godt jeg kan. Det må jo bare være bra nok?
Jeg må jo også oppsummere litt i form at bilder og opplevelser, nå som all deep shiten er kommet seg ned på papiret 🙂
Steder jeg har reist: The Australian Outback, Uluru, Adelaide, Darwin, Alice Springs, Kakadu National Park, Kings Canyon, Brisbane x 3, Mathilda x 14, Noosa x 2, Sunshine Coast, Sydney, Great Barrier Reef, Gold Coast, Carins, Mooloolaba, Gordon Country på camping, Pelican Banks, Fraser Island x 2, Rainbow Beach x 2, Bundaberg, Lady Elliot Island, Australia Zoo, Dreamworld og Mount Coolum.
Andre viktige begivenheter: fylte 18 år, møtte noen av mine beste venner, dro på tidenes jentetur i påsken, fikk besøk av familien i jula, ble tante til en lita aussie og en lita viking, jeg hoppet i fallskjerm, oppdaget Timtams og jeg ble en del av verdens fineste australske familie ❤
mine favoritt bilder:
Og så må jeg få gi en stor takk til min fantastiske vertsmor Robyn, Cathrine, Linda, Bjørk, Amanda, Inger, mamma, pappa, Nora, Gunnar og Mr.Mills ♥ Uten dere hadde jeg faktisk strøket med!
Xxxx Marie
AussieMarie 
